Tankene går i spinn, alle følelser surrer rundt i kroppen etter null mål eller mening, jeg ser ingen vits til å prøve lengre. Ting vil aldri bli bra, uansett hva ejg gjør eller hvor mye jeg ber om det. Ett eller annet skal alltid ødelegge, og klarer det ikke knuse meg på første eller andre forsøk, kommer det desto hardere igjen på 3., og sparker meg mens jeg ligger nede. Selv om ting er akkurat som jeg vil ha det enkelte steder, er det på en måte jeg ikke kan leve med på andre, disse er som oftest de som betyr mest. Jeg blir svak, jeg blir deprimert! Jeg har vært sterk altfor lenge, og kroppen sier stopp. Jeg vil legge meg ned ett sted å gråte, for meg selv. Istede må jeg ta alle sjansene jeg får, om det så bare er åvære på do, og måtte sminke meg om-igjen for at ingen skal legge merke til det. Alt jeg vile fått av oppmerksomhet ville bare snudd seg negativt mot meg igjen, selv om oppmerksomhet er det jeg trenger, og vil ha. Underskudd, rett og slett. 

Jeg føler ingen stabilitet fra noen kanter. Jeg føler ingen bryr seg om meg nok til å ta vare på meg, mens jeg må ta vare på meg selv og andre. Jeg klarer ingen ting, jeg har ikke noe energi, jeg har ingen livsnytelse lengre. Jeg føler for å bruke 24 timer på å gjøre så mye fucked-up-shit jeg bare kan, for å så gå å drepe meg. Heller 24 timer enn 60 lange, grusomme år til. Ingen skal komme her og fortelle meg at det vil ordne seg, eller at jeg må se lysere på ting. Jeg prøver så hardt jeg kan hele tiden, men jeg er tydligvis ikke verdt bryet. Ja, jeg gir opp. 

Det er snart så jeg gjør ett eller annet for å komme meg inn på psykisk sjukehus igjen, bare for å ha ett sted å bo i mens. Bare for å føle at noen faktisk bryr seg, og tar seg av meg! Selv det verste stedet i verden føles ut som den eneste muligheten nå, og bare det fucker opp psyken min. At en normal ungdom faktisk ikke kan føle seg trygg i mer enn 3 sekunder, for å så føle seg elendig over hvor dum man har vært som har følt det. 

Jeg kjemper hardt for å holde meg igjen.For å holde igjen tårer, og for å ikke skrike. Jeg feller en tåre her jeg sitter å skriver. Men jeg tørker det bort, for jeg vet det ikke er vits. 

Nå vet jeg ikke lengre hva jeg kan gjøre.

Jeg vil ikke si psyken min er dårlig, og den er i minste grad full med selvskading og selvmord... Men noen ganger vil jeg bare forsvinne til alt blir bra...

Synes det gamle designet mitt var så sturselig, og gjorde bloggen til den kjedeligste i verden! Trengte uansett å få tankene over på noe annet, og photoshop er ikke feil! 

Ble veldig fornøyd selv! En av de bedre headerene jeg har laget, og designet passet utrolig bra til! 

VELDIG ironisk at dette kom opp når jeg skulle laste opp headeren på tinypic...

Hverdagen er absolutt ikke den samme lengre.. Jeg tenker så ufattelig mye på det som skjedde, og kjenner stikk inni meg bare ved å skrive dette.. Kjemper for å holde tårene inne hver eneste dag, og la være å vise hvor vondt minnene faktisk gjør! Man skulle nesten ikke tro det gikk an! Er så trist, alene, ensom.. Humøret er absolutt ikke på topp lengre, og jeg føler ingen bryr seg over hva som faktisk har skjedd! Føler som alle har glemt, mens jeg ikke klarer. Føler jeg må gi falske smil hele tiden, og har heller ingen steder hvor jeg kan sitte alene å gråte! Kroppen min sier klart ifra at den ikke har det bra, ved at jeg er slapp, feber, hodepine, vondt forskjellige steder, varm, kald, sover dårlig, klarer ikke snakke for meg, humøret osv...

Synes så synd på alle rundt meg som må oppleve at jeg er sånn, når jeg ikke kan kontrollere det.. Men mest av alt, synes jeg synd på meg selv. Helt ærlig står jeg helt alene, uten at noen virkelig forstår. Ikke klarer jeg å snakke om det heller, så vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre... 

De som leser dette synes vel helt sikkert at jeg er "fjortis", "dramaqueen" osv... Men før du sier det, så opplev det selv! 

Trenger litt tid for meg selv, for å gjøre meg fornøyd, før jeg gjør alle andre det.. Hadde jeg bare fått noe tilbake

God påske.

Det klikker snart for meg! Eller har klikka for meg! Jeg føler meg ikke hjemme noen steder, og føler ingen vil ha meg! Føler jeg vil gå å dø, nå.

Har fått roet meg ned en del hakk, sovet halveis ut i 10-11 timer, men har fortsatt veldig hodepine.. Får heldigvis bo hos kjæresten i mens, mens mamma bor hos onkelen min! Veldig flott med folk som stiller opp!! 

Gikk kjapt gjennom bloggen i går da jeg fant en kommentar (overaskende nok, hehe), men det var hvem det var fra! Helt sikkert litt merkelig for denne personen hvis hun leser dette nå, men tror nok hun overlever!

Mine siste ord- Bloggen som kom på topplisten få dager etter den ble laget! Jeg var fast leser og leste den flere ganger daglig, og innleggene om og om igjen.. Snakket med henne om problemene mine, før hun sletta bloggen, og jeg stod der uten å vite noen ting...

Nyppen- Her har hun laget en ny blogg hvor hun offentligjør seg selv, og snakker ut om hva som skjedde med MineSisteOrd, innlegget finner du HER!

Blozz- 

Én kommentar

Siss <3 Livet som psykisk syk og et liv på institusjon

13.mar.2012 kl.12:44

Uff, trist at du skal oppleve slike ting, og det er dumt at slike ting skjer i det hele tatt. Håper det går bedre med deg og mammaen din

Klem fra

Siss

I dag har vært en helt forjævlig dag! Absolutt ikke en god start på uka, for å si det mildt! Har muligens fått en halvtime søvn, og har våknet av hver minste lille lyd! Bare ligget å hørt etter og passa på.... Tror nesten aldri jeg har vært så redd!!


Det starta i går kveld, kjæresten kom til meg litt etter 11... Og jeg hadde sovna til han kom... Så ble jeg brått vekt opp av at mamma og kjæresten krangla nede! Han ville ta meg med inn på rommet og låse døra.. Men istede løp jeg ned, til ett syn av en livredd mamma som ble slept ut av rommet av kjæresten sin... Hun satt der, og var så redd.. Jeg tror aldri jeg har sett noen så redd før, trodde ikke det var mulig... Hun satt der naken på gulvet med dyna si, skalv som om det var ett jordskjelv (uten overdrivelse) og gråt. Hun var så ufattelig vettskremt, og prøvde bare få frem: "ring politiet". Det viste seg at han hadde slått henne, flere ganger! Og det syntes godt på ansiktet hennes senere på natten! Jeg var livredd, og hun hadde fått flashback fra da samme hendte med faren min og henne, bare i litt større grad... Jeg satt å passa på henne, og fikk henne med ut, hvor hun satt og gråt, prøvde å få frem følelsene sine for en gangs skyld, mens jeg tok dyna rundt henne... Hun røyka sikkert 4-5 stk på den halvtimen det tok søstra mi å komme ned fra jeg ringte henne! Så vi satt og prata ca halvtime- tre kvarter... Så skulle vi legge oss, men mamma ville bare samle seg litt først.. Så jeg redde opp senga mi for henne, og lagde klart ute i stua mi en liten "seng" av puter og dyner.. Så gikk jeg ned etter 5-10 minutter, og spurte om jeg kunne ta bilde av det... Og deg gjorde jeg! Mange bilder, og har det flere steder, så jeg ikke mister dem! Så gikk jeg opp for å samle meg litt, mens jeg gråt og ble holdt i armene til kjæresten min for noen sekunder, før kjæresten til mamma gikk ut av rommet.. Jeg fulgte nøye med, og nekta å starte noe mer! Heldigvis gikk han bare på do, først.. Så gikk han ut for å ta seg en røyk, og mamma ville snakke med han og anbefale psykisk hjelp! Han ville ikke høre etter, de ble mer og mer høylytt, og jeg kjente jeg bare ble mer og mer irritert mens jeg stod der og prøvde å få dem til å slutte! Han sa han ga blanke faen i ungene sine som har bursdag, om de havner på barnehjem, om han havner i fengsel osv. Så jeg ringte politiet.. Det tok over en halvtime før de kom -en halvtime med pining! Jeg fikk fortalt en del, mamma fikk snakke, kjæresten hennes fikk snakke, jeg viste bilde og sa vi hadde opptak av den siste krangelen, som kjæresten var smart nok til å ta! Jeg hadde aldri kommet på noe sånt! Utrolig stolt!<3 uansett, så blir han sendt inn til avhør om noen uker, jeg er satt som vitne, og jeg og mamma må nok flytte ut herfra...
Klokka var 3 når vi la oss... Time for time gikk og jeg fikk ikke sove... Sovna litt etter 4, og våkna halv 5 når kjæresten til mamma stod opp... Tror aldri jeg har hatt en så jævlig natt på LENGE! Og jeg har fått 10-11 timers søvn HVER NATT i snart en mnd... Så er utrolig sliten nå, og blir ingen skole på meg i dag... Hører atm på fuglesang ute, kjæresten til mamma nede som er på kjøkkenet og laget mat, og passer på så ingen kan skade dem... Har hatt "vånkne mareritt" i hele natt, og bare tenkt på "hva om han kommer nå, hva gjør jeg da?".... Vil bare komme meg vekk, og føle meg trygg igjen!!:(

Bildet er tatt fra pc skjermen, og zoomt inn... Ikke redigert, og det ble mye verre etterpå... Selvfølgelig prøvde mamma å sminke det over, men sa ifra om det til politiet...

Kom tilbake etter 2 dager, og fikk fri resten av uka. Etter det gikk det veldig bra, og det er faktisk en mnd siden! Jeg har hatt det bedre enn jeg har hatt det så lenge jeg kan huske, og følte meg sterkere enn noen gang! 

Men i dag har det vært anneledenes, jeg aner rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg, jeg har vært litt mer i det bitre hjørnet i dag... Krangla med kjæresten, og mamma... Føler meg så redd, og alene, og hata, og alt man kan forestille seg... Føler ingen forstår meg, eller ser mitt synspunkt på ting... Alle tenker mer ego, enn medfølelse! Føler at jeg hadde ikke hatt noe imot å bli drept i en ulykke, eller havna i koma for en lang periode! Heldigvis er jeg ikke så psykisk dårlig at det er noe jeg skal påføre selv.. ikke 100% i hvert fall! Føler for å komme meg bort fra alt, og aldri komme tilbake! Flytte "hjemme"-fra, og starte helt på nytt! 

Er bare så sinnsykt redd! Og jeg vet ikke om det er for andre, eller meg selv...

-The key to a woman?s heart is an unexpected gift at an unexpected time.

-When a girl says ?I?m done?, it usually means ?fight for me?.

Nå er det offisielt FML! Lagt inn på psykiatrisk for 1 gang, og føler hele livet mitt er en kødd.... Det er ikke internett her, og får bare ha besøk 1 time om dagen!! :'( og blir lagt inn på voksen avdeling fordi det er fullt på barn og ungdom... Må gå rundt og snakke med voksene ansatte her, og har flere samtaler daglig! Heldigvis kan jeg skrive meg ut når som helst, noe jeg tror ikke blir så lenge til... De gjørs på å irritere meg.... Føler meg skikkelig alene! Vil bare ha fred og ro!! Fml.... Vet ikke om det blir så mye blogging, men kan prøve å skrive en logg på mobilen hver dag, også lage ett innlegg om det når jeg kommer ut av dritt fengselet her!!
-Snakkes

Ah, love<3

hvem er "...."
som tror i DETTE innlegget at de vet hvem jeg er? I så fall vil jeg ha en melidng på det så fort som mulig!!  Litt kjipt om du prøver å spørre ei du tror det er, og det er feil person... så vær så snill, hvem er du!?

føler ingenting hjelper lenger, ikke kutting engang... ikke på det nivået vartfall... føler for å kutte meg til jeg kommer på legevakta, og folk faktisk kan forstå hvor mye enkelte ord kan såre! på en måte vil jeg ikke dø, for å vise folk hva de faktisk har gjort, for jeg elsker å gi folk sjanser, og da har de ikke den lengre...  gjør jeg det jeg vil, blir det for sent... men tror ikke jeg noen gang får viljen min uansett.. sjanser har bare ført meg hit jeg er i dag... på en måte bra, for jeg har blitt veldig sterk og selvstendig av det! på en annen side, så er jeg utrolig sårbar, og sitter igjen med følelsene av å ville dø...

aner ikke lenger hva jeg vil, hva jeg skal tro, hva jeg skal gjøre eller hvor lenge jeg holder ut!

vet helt ærlig ikke hva det er med meg og engelske overskrifter, sitater, quotes, kommentarer osv... alt er bare mye lettere å forklare på engelsk!

Helt ærlig, føler jeg meg helt sykt alene.... Ingen vil snakke med meg, omtrent ikke se på meg, sier de noe og jeg svarer blir alle bare stille... Om jeg drar, føles det ut som de fester etterpå.. Eksen er omtrent den eneste som vil være med meg... Og noen gamle venner! 

selvtilliten min blir bare verre og verre.. klarer ingenting lengre! men det ordner seg vel etter hvert... føler selv at jeg prøver å være så snill jeg kan være, være her for alle og alltid gjøre mitt beste! men men...

Hva skal jeg gjøre? aner ikke hva jeg skal gjøre.

Føler det blir veldig mye negativt på bloggen... er vel ikke helt feil, med tanke på hva jeg bruker bloggen til, men alle må ha noen små cheer-up's innimellom!

åssen jeg kan være i "godt" humør i dag, er noe jeg trodde var så og si umulig... men det er utrolig hva små ord kan forandre på! 

fikk en lapp på skolen i dag, i timen, av xen, hvor det stod: "så pen du er i dag! du kler den shorta skikkelig godt!"
og bare det gjorde alt mye bedre! kan ikek si jeg er enig, men når du føler deg dårlig er selv det minste lille ord en trøst, spesielt når det kommer fra en du elsker!! så nå er kjedet tilbake på halsen, for i dag hvertfall!

kjedet kjøpte vi når det var 5 mnd sammen! jeg tok det av for en uke siden, fordi jeg ikke klarte å ha det på så lenge det ble slutt/pause... nå er det tilbake, og jeg sitter omtrent med tårer i øya! utrolig god følelse!!! gleder meg litt til å se ansiktsutrykket hans når han ser det!! han kommer om en halvtimes tid, håper bare ikke han blir lei seg ells... fått greit nok av å såre/bli såra... får håpe det blir en litt roligere kveld i dag, og at jeg får sove litt mer enn 3 timer som jeg gjorde i går natt... veldig morsomt med lang dag på skolen...

 alle har en myk side og!<3

helt ærlig ble jeg overaska når jeg fant ut at jeg hadde fått kommentarer, og så utrolig fort! det betyr mye!!

Det ble nevnt at helsesystemet i norge er altfor dårlig, og det er jeg helt enig i!! jeg går til bup 1 gang i uka, men føler ikke det hjelper en shit... Jeg gikk også til helsesøster på skolen i fjor.. Ingenting hjelper! Jeg trenger folk som jeg står nært til, som er her for meg og støtter meg. Som jeg får snakket ut med, gråte med, ledd med, og ikke minst føle meg spesiell! Sånn jeg ser det nå hater alle meg, jeg har ingen igjen og ingen bryr seg... Si hva du vil at det er feil osv, min oppfattning er min oppfatning, og den går sterkt inn på psyken min! Det hjelper ikke å høre det tusen ganger, når jeg får stygge blikk hver dag, og folk unngår meg for en hver pris, så godt som... 

For å være helt ærlig, så burde jeg vært lagt inn på psykiatrisk... Nå, i fjor, og når jeg var liten... jeg har prøvd å drept meg flere ganger den siste tiden, og sett alt bli uklart, kjenne pusten blitt kvelt ut av meg, kjenne prikking i hele kroppen, pulsen langt oppover halsen osv... 

Jeg vil dit ikke, men det er enten det, eller så er det over for meg så fort som man omtrent kan blunke.... 

Og det er ikke bare kjæresten min (eks :'() som er grunnen til kutting, selvmordsforsøk, spisevansker, sosialangst, psykisk lidelse osv... Han redda meg i fjor, og gjorde det året til mitt beste noen sinne! Han stilte opp 24/7! Ingen tvil, ingen spørsmål! Han var/er helten min, og vil alltid være det! Men som barnetegneserie-helter blir borte med tiden, blir vel ekte helter det og... for min del, koster det meg livet

Så nei, jeg vet han tar på seg masse av skylden... Men dessuten så er det ikke grunnen som er det viktigste først, men å faktisk se på hva som kan få meg (og han) ut av det.. selvtilliten min er så dårlig som overhode mulig, jeg sliter utrolig mye med å innse at folk er glade i meg, og bryr seg. Ett stygt blikk kan ødelegge en super uke, og bare den minste lille tullekommentaren kan føles ut som en dødstrussel... Jeg stoler så og si ikke på noen lenger, for alt jeg har opplevd.. Selv om jeg sier jeg ikke vil ha deg her, ikke vil være med deg for den smerten du har påført meg, eller at jeg ikke stoler på deg.... husk at jeg aldri har gitt opp håpet... og det er bedre sent enn aldri.. jeg vil aldri kunne gi slipp på deg, og det hadde betydd alt for meg, om du hadde vist at du faktisk elska meg, og holdt løftet ditt!

To be hurt - To feel lost - To be left down in the dark

To be kicked when your down - To feel like you've been pushed around

To be on the edge og breaking down, and no one's there to save you

-No you don't know what it's like
Welcome to my life..

Jeg ville bare si takk for alt, jeg har ingenting igjen, og nå føler jeg det rett og slett er over for meg... Jeg klarer det ikke mer!!

Hadde du virkelig elska meg, ville du kommet tilbake nå..

pga masse krangling og løgner osv, har jeg og kjæresten tatt en pause/slått opp.. jeg vet helt ærlig ikke helt! han ville aldri snakke om noe om oss, og spurte heller aldri åssen jeg hadde det... hater å gå rundt og smile, mens jeg dør innsidig...

Jeg tar det absolutt ikke bra, og tror aldri jeg har følt meg dårligere, og tommere... jeg kan ikke tenkte tanken på å tenke på det uten å begynne å grine! det er så sinnsykt vondt! Jeg har prøvd nesten alt, og ingenting funker!! jeg har kutta meg, og han sa det til mamma... nå er mamma over meg hele tiden, samtidig som mange utrolig gode støttende venner<3 desverre er det, den eneste jeg vil skal være her for meg, borte...

Jeg har prøvd å hinta til så utrolig mange ganger at jeg vil ha han hit, holde rundt meg og prøve å gjøre starten min på året litt bedre... Selvfølgelig tar han ingen hint, han er gutt... Og jeg må ta konsekvensene for det... Den hardeste parten er å ikke drepe meg... føler alt i meg har blitt knust, og jeg ikke lenger har noen slags grunn til å leve lengre! 

Livet mitt har ikke vært så jævlig, så lenge jeg kan huske! 

"I don't know why they call it heartbreak.  It feels like every other part of my body is broken too."  ~Missy Altijd

griner som aldri før... så tror jeg snart tar kvelden.. svimte nesten av på badet i stad, kutta meg så jeg mista følelsen i armen, og har hatt den vondeste dagen i livet mitt, så nå har jeg fått nok.. kanskje kjæresten/eksen kommer... ingenting kan gjøre det verre for meg nå, så får håpe han er i trøstehjørnet i dag... 

FML

don't leave something good to find better. once you realize you had the best, the best has found better!

Har ingenting med meg å gjøre nå, men husk på det! den følelsen er jævlig..

(Har en historie å fortelle forresten. egt flere... som forteller litt mer om bakgrunnen min, og hvorfor jeg føler det sånn!)

God fredag!

-Placet

visste du at jeg satt oppe i timer, og gråt?

nei, for du sov

visste du at handlingene dine gikk inn på selvtilliten min, og knuste den?

nei, for du tenker ikke over hvordan selvtilliten min faktisk er

visste du at jeg ikke har spist siden? 

nei, for du legger ikke merke til det

visste du at jeg prøvde å kvele meg selv, flere ganger enn du merka?

nei, fordi jeg måtte vekke deg

visste du at jeg følte meg tjukk når jeg ikke fikk mere mat.. selv om jeg hadde spist farlig lite den dagen, og det var 5-6-7 timer siden jeg spiste?

nei, fordi jeg ikke turte å fortelle det

visste du at jeg tok på mindre mat enn det jeg egt orka, og ville ta på mer når jeg var ferdig?

ja, men du brydde deg ikke

visste du at jeg tok på meg hettegenseren igjen fordi jeg ikke ville at du skulle se meg naken?

nei, du sov

visste du at jeg heller tok hettegenseren på skolen i dag, fordi jeg følte meg feit?

du sa ikke noe på det

Visste du at jeg ville skrike og slå i veggen fordi jeg var så sur på meg selv, for å ha  blitt så tjukk?

nei, du sovna

Visste du at jeg lå i timer og tenkte på måter å drepe meg?

nei, men du skjønte at jeg ville drepe meg når du våkna til det

visste du at jeg burde bli lagt inn på psykiatrisk for det du gjorde?

nei, du tenker ikke over det

regner ikke med å få noe svar... men seriøst! jeg var på kjøpesenteret i dag for å kjøpe scrapbook kniv, fordi jeg og mamma hadde krangla... det er nesten så jeg dreper meg !!! MEN, jeg aner ikke åssen jeg får barberbladet på den stanga!: S noen som vet og kan gi meg en nogen lunde bra forklaring? det hadde vært suuupert! 

har forresten fått låne pc nå, så skal få prøve å blogge litt mer! 

http://www.pandurohobby.no/Catalogue/70-Verktoy/7040-Skjareverktoy/704005-Sirkelkniv/1/512829-Hobbykniv-m6-ulike-blader

Tror jeg begynner å bli avhengi... Kutta megå på nytt i dag, litt mer enn forrige gang... Var alene når jeg kom tilbake fra å ha vært hos hesten min... Fant ut at kjæresten har prøvd seg og.. Heldigvis ikke i nærheten av like ille, men det er tanken som teller, right?
Har også fått ett valg av mamma... Vi kan flytte ut, men vil da få kjempe dårlig råd! Må kanskje selge hesten og... Kommer til å drepe meg om jeg bor her, men hesten er det eneste som gjør meg glad lenger, så uten han kommer jeg også til å drepe meg... Burde vinne i lotto, så blir valget super enkelt!!
I morgen er det skole igjen da.. Vil absolutt ikke! Har altfor mye å tenke på;( kommer til å bli ett hælvete fremover.. Wish me luck

Fra i dag...

Vet det ikke ser veldig ille ut, men akkurat dusja! Var mye verre i stad, og kjæresten ble stum og begynte nesten å gråte når han så det..

Heldigvis skal han sove her i natt da.. Han måtte hjem og hente saker.. Har sjansen nå, men vil liksom ikke skuffe han heeelt heller:-( han ba meg ikke gjøre noe dumt.... Og for alt jeg vet gjør han noe dumt om jeg gjør det nå..
På en annen side sa jeg at om han gjør det skal jeg gjøre det 10 ganger verre på meg sevl...

Unnskyld for å ikke ha blogga på leeenge... Pcen har streika, så fikk lasta ned blogg-app nå...
Den store nyheten er at jeg absolutt ikke vil leve lengre.. Jeg ser ikke lyst på livet lengre, og har gitt opp alt håp.. Det ordner seg visst ikke for snille jenter...
Akkurat kutta meg.. Tenkte jeg skulle vise dere, om noen ikke tror meg...

Fra de 4 kuttene jeg har laget nå... Og det renner forsatt..

Hjelp meg!

jeg vet ikke hva det er med meg... jeg skjelver, er iskald, stresser, bekymrer meg for alt mulig... er absolutt ikke meg selv! fikk farga håret i dag i håp om å gjøre selvtilliten min bedre... den gjorde det, men når jeg sitter her i sofaen og skriver så føler jeg meg så... hatfull... jeg føler jeg hater alle, og alle hater meg... jeg ser ikke noe positivt i noen, og tenker kun stygt om dem, selv om de kun har godt i seg... jeg føler også at de tenker sånn tilbake, at vi snakker bak ryggen min om hvor stygg og feit jeg er, om hvor tragisk hele meg som person faktisk viser!

jeg føler ingenting er som de skal... jeg føler for å sette meg ned og gråte, samtidig som jeg skal vise at jeg er sterk, og holde meg unna alt sånn!

psykologen min har gått inn i ferie, så neste time er 6. januar... kan vel se på det som en egen "avrusing" fra kutting? nå er det juleball i morgen, så drar jeg til danmark på fredag, jul neste lørdag, nyttårsaften uka etter, og alle gangene skal jeg bruke kjole uten ermer... og annen hver uke etter det har vi svømming i gymmen... så blir lite på meg.. får prøve å se positivt, og tenke at dette er den gangen jeg virkelig skal bygge opp meg selv, og slutte!

pulsen er rimlig høy nå, og føttene mine er så kalde så jeg tror jeg dør! heldigvis skal jeg straks ut i stallen, så får jeg kost meg med hesten på trening, og forhåpentligvis blir ting litt bedre da! får se om jeg blogger senere denne uka... mobilen har klikka helt så får ikke mobilblogga heller : (

føler du det også sånn?

I crossed all the lines and I broke all the rules, But baby I broke them all for you...

sitter å leser den og er nesten i tårer... jeg føler den så sterkt knyttet opp til meg og kjæresten! jeg gir alt i ett forhold, og det er da vanskelig å gi like mye tilbake... men jeg føler han gir fryktelig lite tilbake, og det han gir koster han ingenting...  Jeg føler jeg legger ut om at han er skikkelig dårlig på bloggen, det er han ikke! han er helt super, og den eneste som kan få meg til å føle meg trygg... han løfter selvtilliten min, og kan være utrolig søt! han er gledessprederen min! 

men de gangene vi krangler, er det ille! jeg har opplevd utroskap, mobbing, krangling på farlig nivå, blitt banka, misshandla, osv... og situasjonen min er ikke som alle andres... det er verre for meg å være alene... når kjærestne min drar bort blir jeg hysterisk! selvfølgelig klarer jeg meg selv, og hadde jeg fått penger kunne jeg bodd alene (tenker på ganske lite penger i mnd), i huset for meg selv... så jeg er selvstendig, men psyken min er ikke stabil, og jeg stoler ikke på meg selv.. når han da drar bort og driter i meg, så blir alt mye verre... 

noen quotes fra meg til dere...

Tired of trying, sick of crying. Yeah, I'm smiling, but inside I'm dying...

My life, my choices. my mistakes, my lessons. Not Your Business!

You know my name, not my story...

 

I may look calm, but in my head; I've allready killed yoy three times!

 

 

The best revenge of all is happiness because nothing drives people more crazier than seen someone having a fucking good life!

 

if you keep talking like a bitch, i'm gonna slapp you like a bitch!

 

Sometimes you have to forget the rules, follow your heart and see where it takes you. Never apologize for saying what you feel, cause that's like saying sorry for being real. Never regret anything you said or did, because at some point it was what you wanted.

 

 

If you love somebody, set them free. If they return, they were always yours. If they don?t, they never were.

Boys are stupid. If you forget, they will remind you.

Dear Karma, I have a list of people you missed.

I'd like to say thank you to all the bitches who talk behind my back and made me the center of their lives!

Be yourself, because an orginal is worth more than a copy

Don't like me? COOL, I don't wake up every day to impress you.

The most failed thing about your family, is your dads condom!

Do something right, no one remembers . Do something wrong, no one forgets.

If someone you love hurts you cry a river, build a bridge, and get over it.

No matter what, no matter who, no matter what I do, somebody hates me.

I want a guy I can run to, In the pouring rain, Make-up running down my face, And hear him say "Baby, You're beautiful".

Everyone tells me I should forget about you, you don't deserve me. They're right, you don't deserve me, but I deserve you.

It?s like you?re screaming and no one can hear. You almost feel ashamed that someone could be that important, that without them you feel like nothing. No one will ever understand how much it hurts. You feel hopeless, like nothing can save you. And when it?s over and it?s gone, you almost wish you could have all the bad stuff back, so you can have the good.

 

My grades need to be higher

My waight needs to be lower

My wallet needs to be fatter

My skin needs to be tanner

My teeth needs to be whiter

My  stomach needs to be flatter

My heart needs to be stronger

My addictions needs to be weaker

My friends needs to uglier

My face needs to be prettier

My hair needs to be longer

My skirt needs to be shorter

My body needs to be hotter

My image needs to be cooler

My waist needs to be smaller

My quotes needs to be witter

My life needs to be duller

timene går... jeg burde egt sove, pga formen... har feber, og er skikkelig forkjøla,, ryggen er kjempe vond, og jeg har sovet mesteparten av dagen! var på bup halv 9, dro på skolen etter det, og skulle ha naturfag prøve.. klarte ikke pugge til den pga feberen dagen før, og klarte nesten ikke noe pga feberen da.. så leverte den nesten blank, og fikk mamma til å hente meg... da så jeg på tv litt, snakka med pusenmin (kjæresten), også sovna jeg... våkna og sovna igjen.. så dro jeg i stallen til hesten min, på trening,... kjempe vondt når jeg er i så dårlig form, men han må jo ris uansett... er jo en gledesspreder han uansett<3 

nå vil jeg bare legge meg... men jeg vil ikke.. må prøve å gå på skolen i morra også... men kommer nok til å dra hjem... hodet verker så ufattelig mye! 

akkurat går tankene i dette

kan ikke kutte meg nå pga juleball om 2 uker... også julaften, og nyttårsaften osv... så blir ikke noe før over nyttår :'( help me !!! omg

savner å se blodet.. selv om det ikke er lenger enn helga siden sist... prøver å være flink å holde meg unna, men blir så fort avhengi når jeg begynner på igjen : (((

lei av krangel, tanker, tvang og alt! orker det ikke

føler meg så altfor alene

det er for mye for meg

jeg klarer ikke gråte lenger

jeg bare holder på smerten

hjelp meg.

Heihei! 

Om dette er det første du leser på bloggen, så vil jeg først og fremst si at jeg forblir anonym... En følelsemessig blogg, som mange andre. Dette er ikke min første, men denne gangen skal jeg prøve å holde den for meg selv, så "ukjente" personer kan lese den. Kanskje du er min beste venn, kanskje jeg bor på andre siden av landet! 

Det kommer helt sikkert noen spørsmål om hvorfor jeg heter Placet. Slår dere opp på Google translater, ser dere at det betyr vær så snill. Jeg prøvde flere titler, men det er såå mange som er opptatt! Som som oftest har laget 1 overskrift, slettet bloggen eller glemt den helt av! 

Jeg lagde bloggen for å slippe ut litt følelser... Jeg har fryktelig vanskelig for å stole på folk, og det skal ikke mye til før jeg mister tilliten! 

Litt kort info:

Navn: Anonymt

Kallenavn: Becca

Alder: 15

Bosted: Anonymt

Kjønn: jente

Sivilstatus: "opptatt"

mere kommer kanskje senere... Noe dere lurer på?

Dette er den første posten på min nye blogg ;)